©2020 by Delfi Data AS.

Gull av gråstein?

Oppdatert: 4. des. 2019

Det gamle uttrykket "lage gull av gråstein" har du sikkert hørt, det er faktisk mer aktuelt nå enn på lenge.

Vestpå har vi lett etter den nye oljen de siste årene. Det ble lett høyt og lavt og me lupe for noen år siden da oljeprisen falt ned til under 30 USD fatet. Hva er den nye oljen? Vindkraft, solenergi, oppdrett av laks, teknologiske nyvinninger eller kanskje data?


Alle vet at olje og gass blir til over millioner av år. Det er organiske stoffer som har blitt brutt ned over tid og befinner seg som regel dypt nede i bakken. Det var først når teknologien hadde kommet langt nok at vi klarte å utvinne disse kildene og benytte råstoff til nyvinning og innovasjon. Utfordringen er at denne type innovasjon kommer med en pris. Utvinning og bruk av fossile energikilder skader miljøet. Riktig nok er vi i Norge best på å produsere renest og er best i klassen i forhold til andre olje og energinasjoner.

Det er stort fokus på bærekraft og andre typer energikilder som ikke skader miljø eller naturen og som kan bidra til at vi holder den globale oppvarmingen til under 1,5 grader celsius.


Den nye oljen er et begrep for hva som skal gi Norge inntekter, arbeidsplasser og innovasjon og velstand til erstatning for … den gamle oljen, altså den enorme industrien som dannet seg rundt funnene av olje- og gassforekomstene i Nordsjøen og Norskehavet fra 1969.

Det har blitt litt mindre fokus på innovasjon og omstilling etter at oljeprisen steg til over 60 USD.. du kan lese litt om dette i andre blogginnlegg.



Men hva har dette med gull og gråstein å gjøre?

Da mikroprosessorer ble allemannseie og bedriftene fikk tilgang til datamaskiner begynte en stillferdig revolusjon som vi i dag kaller mikroelektronikk-revolusjonen. Dr. Gordon Moore fremsatte en påstand i 1965 om at antall transistorer på et areal dobles hver 12. måned. På den tiden inneholdt en typisk brikke 60 enheter. I 2015 hadde Oracles Sparc M7 over 10 Milliarder enheter! Det paradoksale er i tillegg at prisen har sunket drastisk som samlet har gitt en dramatisk effekt for oss forbrukere.


På samme måte har vi lagret data i stadig større mengder og på forskjellige medier. I dag er sky-lagring og skybaserte tjenester vanlig hvor en kun trenger en enhet som har tilgang til internett. Det lagres enorme mengder. Eksempelvis lastes det opp 400 timer med innhold i minuttet, eller 65 år med videoer daglig til Youtube. I 2016 produserte verden 16 Zettabytes data som ble lagret i lagringssystemer og datasentere. Ser man på utviklingen og prognose for for 2025 blir dette tallet langt høyere. En global datalagring på svimlende 163 ZB, der den gjennomsnittlige personen vil være tilkoblet internett hver 18. sekund, eller nesten 4.800 ganger hver dag. Det forventes også at ca. en fjerdedel av alle data vil bli opprettet i sanntid, og at hoveddelen (95%) kommer fra IoT systemer.


Dagens gruvearbeidere - IT spesialister og data scientister som bedriver data mining med dypdykk i stordatakilder og reservoarer eller data lakes som det også kalles. Ved å vaske data, kjøre avanserte algoritmer og maskinlæring og presentere nye og ofte ukjente mønstre samt potensialet i disse, kan en finne nye forretnings og satsningsområder, muligheter for effektive forbedringer eller finne marginer som ellers kan være utydelig.


Mange bedrifter har allerede begynt med prosjekter og initiativ innenfor nye typer dataanalyser og databruk. En undersøkelse gjort av IBM i 2016 viser at så mange som 74 prosent av over 6000 undersøkte bedrifter globalt er forberedte på å utnytte lærende datamaskiner og AI – kunstig intelligens. Det som er litt nedslående er at vi i Norden ligger etter innenfor dette området. Bare 51 prosent av de spurte bedriftene i Norden oppgir samme databruk. Forandring og å gjøre ting på nye måter kan være anstrengende for en bedrift. Det kan også være vanskelig å avgjøre i hvilke deler av bedrifter eller innenfor hvilke områder som de nye typene dataanalyse kan utgjøre størst nytte og gi mest verdi. Vår rolle er raskt og effektivt å finne løsninger på dine bedrifts problemer ved hjelp av data


Gråsteinen ligger altså alt tilgjengelig i bedriftene, teknikken som trengs for å utvinne gullet finnes allerede, men den har ikke alltid vært så lett å bruke og det har ofte tatt lang tid og vært vanskelig å drive et prosjekt for å se hvilken verdi dataanalyse kan gi. Men tidene og teknologien har hjulpet oss til raskt kunne vise konkret virksomhetsverdi ved hjelp av data.


Av bedrifter som har prøvd å implementere nye typer av dataanalyseprosjekter oppgir to tredjedeler at prosjektene enten lever opp til, eller overgår, forventningene. Dessuten oppgir en majoritet av virksomhetene at deres investeringer i analyseprosjekter har betalt seg i løpet av 7-18 måneder.


Det er vel å lage gull av gråstein? Ta kontakt med oss om du trenger en dyktig gruvearbeider!


83 visninger